-= F r k. S k r æ v h ø n e =-

... Hvor skal maten din serveres og oppbevares?

Jo! Her:

Har du sett så fine? Nydelig pusekattskål, og oppbevaringsboks til pusekattmat. Begge fra Lisbeth Dahl. Awh!

Bare så synd vi ikke har noen pusekatt lengre. Som jeg har fortalt tidligere, var ikke sambo og jeg Monsemanns eiere. Det var nemlig de som eide gården vi leide på hadde han og søsteren Miri som gårdskatter. Forholdet mellom Miri og Monsemann var ikke av de beste, og dermed trakk Monsemann mer og mer inn til oss for å få ro og fred. Dette var selvfølgelig greit for både eier og oss. Men nå som vi har flyttet, har jo Monsemann blitt igjen på gården. Vi fant ut at uansett hva vi følte (Vi hadde jo selvfølgelig lyst å ta ham med!) så var det best for pusen å bli igjen i kjente omgivelser, der han ble født og oppvokst. Han lider ingen nød, for å si det sånn. Men jeg savner pusen, av egoistiske årsaker. Ikke fordi han har det vondt, men fordi jeg ikke kan leve uten katt.

Så det blir nok en ny pusekatt om ikke så lenge. Vi kommer nok til å ta oss en tur til Dyrebeskyttelsen på Elverum for å høre om de har noen katter som trenger omplassering, eller vi finner en blandingskatt/huskatt som gis bort. Det er helt uaktuelt for å bruke penger på avls- og rasekatter, når det finnes så mange fine katter der ute som trenger et hjem, og gid bort gratis omtrent.

Men vi får se. Det eneste kriteriet jeg har, er at katten skal være langhåret og hannkatt. Thats it. Og da skal han få seg pusematskål og pusematbeholder fra Lisbeth Dahl!

Miaow!

....jeg har sett!

Smekk meg over ræva og kall meg overfladisk, men hvem liker ikke vakre ting rundt seg?

Og denne kjøkkenmaskinen fra Kitchen Aid treffer meg rett i hjertet. Har du sett noe så fint? Den passer jo perfekt på kjøkkenet mitt. Absolutt perfekt!

Eneste aberet med den er at her kommer den dårlige kombinasjonen mellom min kresenhet og min gjerrighet frem for fullt. Kitchen Aid-maskinen koster nemlig nesten 10.000 kr på den norske markedet. ( Og nei, det er ikke den samme maskinen man får kjøpt i flere farger på El-Kjøp og på Jernia. Så nei, jeg tar ikke til takk med en blå en... )

Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes denne maskinen er rett og slitt flott å se på. Kanskje på samme måte som menn digger fiskestenger og lignende? (Jeg brukte konsekvent ikke biler som sammenligning nå, siden jeg selv er den med størt autodilla i familien vår.)  Men jeg kan nok se langt etter nydeligheten, siden jeg har bedre ting å bruke tusenvis av kroner på.

Men skal jeg ønske meg den til bursdagen min! Penger til den hvertfall.. i sånn ca 478667 år fremover. Sadface.

Sadsadface.

Har jeg noengang skrytt av å være tålmodig?

Nei det kan jeg aldri tro at jeg har. For er det noe jeg mangler, så er det tålmodighet. Derfor sliter jeg også litt når jeg bestiller saker og ting på nettet, nettopp fordi jeg ikke kan få slått kloa i det med en gang. Jeg vil ha ting NÅ, ikke om 3-7 dager!

Men anyways, idag har hentelappen på vindusfilmen min kommet, så jeg kan hente den når jeg er på vei hjem fra jobb idag.  Gleder meg! Skal bli godt å komme igang med badet snart, da det er et sørgelig kapittel i vårt nye hjem.

Og om jeg brukte lang tid på å bestemme meg for hva slags vindusfilm jeg skulle ha? Eh, ja. Jeg har nemlig det dilemmaet at jeg er både kresen OG gjerrig. Som regel er dette en drålig kombinasjon. Men jeg klarte da til slutt å ta en valg, og da ble det disse:

Kanskje litt vanskelig å se, men det skal altså forestille hundrevis av små diamantglitrende dråper. Jeg tror det blir kjempefint på vinduene på badet. Da slipper jeg hele gardinstyret. 

Desverre så får jeg ikke begynt på badet til helga, siden jeg har et stor framskap og et vitrineskap i furu, som skal males. Jeg fant ut at det var litt viktig å få det ferdig, slik at ting kan plasseres inni dem, og ikke stå på kjøkkenbenken slik det er nå. Så da blir det malings til helga, samt at jeg skal på jobb. Så lite tid til bad der gitt. Men kanskje helga etter? Satser på det !

Hilde Heimdal har nå en konkurranse gående på bloggen sin.

Alt du trenger å gjøre er å verve venner ved å dele Hildes Facebook-side med vennene dine, og skrive i kommentarfeltet på bloggen hennes. Du finner Hildes FB-side under "Hilde Heimdal Interiør"

Klikk på bildet under for å komme til konkurransen og bloggen.

Jeg har akkurat kommet over Hilde Heimdals nettbutikk, HildeHeimdal.no. 

Lune Hjem er definitivt en av mine favorittbutikker når det gjelder interiør, de har så utrolig mye fint!

Tenkte jeg skulle dele noen av mine absolutt favorittgobiter fra denne flott nettbutikken.

(Klikk på bildet for å komme til Lune Hjem's nettbutikk og kjøpe produktet)

Denne lampen er bare helt fantastisk. Jeg elsker diamantmønsteret i glasskjermen, og den ellers delikate, litt skjøre formen på lampen.  Pris: 1449,-

Jeg synes denne emaljerte kannen er helt nydelig, og den kan brukes til flere ting, enten det er vanning av blomster, eller servering av forfriskninger. Pris: 519,-

Jeg elsker denne treesken med glasslokk av to grunner. For det første, er den vakker og dekorativ, og samtidig en fin plass å samle småplukk. For det andre minner den meg om en av mine favoritterlåter, "Things" sunget av Dean Martin og Nancy Sinatra. Pris: 279,-

Disse, og massevis av andre flotte artikler hos Lune Hjem! Stikk innom å ta en titt!

Jeg har en liten hobby, som jeg pulser med når jeg har tid eller når jeg får "ånden" over meg.

Jeg elsker interiør, og setter pris på å ha det fint rundt meg. Derfor hender at jeg kjøper meg et interiørblad her og der, men følte fort at mye av det bladene inneholdt ikke var helt meg. Og hvorfor skal jeg da samle på masse søppel, som det da egentlig blir av alle disse magasinene? Jeg bestemte meg da for å klippe ut alt jeg synes var vakkert og pent, for så å kaste resten. Jada, det er sikkert noen interiørbladsamlere som hater meg for dette, men bryr jeg med nada om.

Det begynte etterhvert å bli mange utklipp, og da fant jeg ut at det kunne være morsomt å sette dem sammen! Så jeg satte i gang, med bokstavelig talt blank ark og en tape-rull (Ja, jeg bruker tape, for da får jeg mer hold i arkene til slutt også) Jeg klippet ut, og tapet fast. Jeg blar også alltid gjennom reklamer for interiørbutikker, og klipper ut det jeg synes er fint, samt at jeg tar bilder av fine ting jeg allerede har, for å blande inn i disse collagene.

Så alt i alt, kan man si at interiørcollagene mine er en blanding av vakre ting som jeg allerde eier, samt vakre ting som jeg har veldig lyst til å eie, men ikke har råd til.

Her er et lite utvalg av collager jeg har laget for stue og oppholdsrom.(Jeg lager egne collager for kjøkken, bad og soverom, disse vil jeg vise ved en senere anledning.)

(Nå har jeg altså tatt bilde av collagene i papirform, siden jeg ikke har fått koblet til scanneren i det nye huset enda. Så, jepp, dårlig kvalitet. Please bare with me. )

Dette nydelige servise har jeg stående i min skjenk.

Det er finske Arabia som har produsert dette. Kremhvit porselen med mørk, mørk blått mønster. De forskjellige delene har forskjellig motiv i midten, noe som jeg finner helt uimotståelig flott.

Jeg har ikke tellet hvor mange deler jeg har, men jeg kan nok servere middag til den god del personer med dette serviset, samt at jeg har flere terriner, fat og sausnebb.

Planene er å få asjettene opp i en tallerkenhylle så snart jeg har pusset opp kjøkkenet.

Hvilke serviser har du?

Ok, siden jeg ikke fysisk får begynt med opprustningen av badet enda, så får jeg tilfredstille min utålmodighet med å dele litt planer.

Badet vårt er nemlig heslig. Helt i orden, ingen fukt eller problemer, men bygd på tjukkeste 70-tallet med dertil egnede fliser og gulvbelegg.

Jeg har foreløbig ingen bedre bilder, men dere får et bitte lite inntrykk her:

Så, planen er... å få det penere. Harh.. Hvor skal jeg begynne da? Ok. Vi prøver igjen. Planen er i første omgang å male flisene. Jepp, male flisene. Mange mener vel det er dårlig idè, men det er det faktisk ikke. Med riktig forarbeid og riktig produkter blir det helt topp! Til og med dusjsoner kan males idag, med riktige og gode produkter. Aberet er at flismaling er dyrt. Malingen jeg bruker heter Plasti-Kote og kommer på halvliters bokser eller sprayboks. Halvlitersen koster 299 kr, og holder til et strøk over ca. 7 m2. Jeg har kjøpt den i hvitt, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for creme. Men, jeg var så heldig at søte Cuoang på Jernia solgte meg 2 bokser med hvit Plasti-Kote for 50 kroner stykket. Heldige meg! Så da ble det hvitt. Alle de brune flisene skal males hvite, samt vinduskarmer, lister og den deilige bæsjebrune radiatoren.

 Den überstygge benken og vasken skal ut, og erstattes med 3 kjøkkenmoduler fra Ikea. Jepp, kjøkkenmoduler. Jeg nekter plent å bruke tusenvis av kroner ekstra bare fordi det har ordet "bad" i produktnavnet. Kjøkkenmoduler fra Ikea funker fett, og også disse blir bestillt i hvitt. Det blir skap under vasken og skuffemoduler på hver side, og dette vil tilsammen dekke hele denne veggen. Benkeplate er allerede i hus, i kirsebærtre.

I badekarnisjen (som jeg ikke har bilde av akkurat nå) er det en vakker dusrosa våtromstapet. Denne skal byttes ut med en mer smakfull våtromstapet, som f.eks denne:

Badekaret skal selvfølgelig ut, og byttes ut med en av innflyttningsgavene våre, et kjempeflott dusjkabinett med badekar av denne typen:

Vi valgte et kabinett med badekar med tanke på at det kan bli praktisk å bade fremtidige smårollinger.

Det nydelige, gusjeoransje gulvsbelegget blir også byttet ut med et gulvsbelegg i beigetonet rute/steinmønster.

De avlange, lave vinduene blir dekket med denne vakre vindusfolien jeg har funnet på Maleriet Fargehandel.

Jepp, folkens! I førse omgang velger Frk.Skrævhøne en billigløsning på badet. Dette av den grunn at jeg ikke har 150.000 å bygge nytt bad for!

Så det så!

Herregud, så utålmodig jeg er!

Jeg vil begynne å male og dekorere huset nå! Med èn enesten gang! Men... Jeg må nok vente. *sukk* Kanskje lurt å bli ferdig med å pakke ut først. Huset har ikke blitt noe bedre siden igår, for å si det sånn.

Jeg fikk et lettere sjokk da jeg kom hjem fra jobb igår. Sambo og svigermor hadde vært på shopping etter kurvsystemer, slik at vi faktisk kan bruke alle skapene i huset, og ikke bare sitte der med masse unyttige høl i veggene. Joda. De fant kurvssystemer gitt. Et til hvert av klesskapene våre. Fint, tenkte jeg. Helt til jeg hørte prisen de hadde betalt for disse aluminiumsstativene; 4500 forbanna kroner?!?! Jeg ble målløs. Og så sint. Hvordan kunne de?! Jeg kunne ha pusset opp hele badet for de pengene! Jeesez...

 Jeg lurer fælt på hva Elfa lager kurvsystemene sine av, siden de tar seg så godt betalt? Wolfram kanskje? Hvitt gull?

Og ellers klarte vi å sette igang en ganske så heftig diskusjon om dorullholdere. Doen vår har nemlig ingen dorullholder, og sambo spurte om ikke jeg kunne få ta i en. Joda, det er klart jeg kunne, svarte jeg. Jeg hadde nemlig sett en helt nydelig en fra Lisbeth Dahl som hadde passet ypperlig. Fin pris hadde den også, bare 79 kr. Da jeg nevnte dette, raste hele verden sammen for sambo tydeligvis. Dorullholder fra Lisbeth Dahl. Han skulle vel ikke ha noe jåleri på dass! Det spilte vel ingen rolle hvordan dorullholderen så ut?! Nei, sier jeg da. Og hva er da problemet med en dorullholder fra Lisbeth Dahl, om det ikke spiller noe rolle, svarte jeg da. Rolig og sindig. Eller ikke. Og da vil sambo ha en dorull holder med intergrert radio. Hele greia endte med tårer og fortvilelse. Jeg hater mannfolk noen ganger.

Denne vakre dorullholderen fra Lisbeth Dahl er ifølge sambo roten til alt vondt i verden. Gawd...

Men ellers har sambo vært flink, det skal han ha. Han har montert kurvsystemer og lamper og postkasse, og gjort alt anna kjedelig. *ond latter* Så det nok riktig det de sier; Menn, kan ikke leve med dem, men heller ikke uten.